Etterretningstjenestens rapport Fokus 2019

Ved utgangen av 2018 er det etterretningstrus- selen fra fremmede statsmakter som er den mest omfattende og pågående sikkerhetsutfordringen for Norge og norske interesser. Trussel- en er størst fra Kina og Russland. I 2018 har nettverks- operasjonene blant annet vært rettet mot norske styresmakter og kommersielle selskaper innenfor en rekke sektorer. Enkelte operasjoner bærer preg av å være mer koordinerte og effektive enn tidligere. Dette er en utvikling som vil fortsette.

Russiske påvirkningsforsøk rettet mot å under- grave politiske prosesser og øke polariseringen i Europa og NATO fortsetter. Atferden blir ikke påvirket av avsløringer. Samtidig utvikles og endres aktivitet- en. I tillegg til falske nyheter, etableres en voksende mengde redigerte nyhetssider som systematisk setter vestlige samfunn og verdier i et dårlig lys. Norge er ikke noe unntak.

Russlands pågående utnyttelse av et spekter av virkemidler er tydelig også utenfor det digitale rom- met. Militærmaktens aktivitet i Arktis dreies mot at Russland mer aktivt signaliserer misnøye.

«Jamming» gir særlig grunn til bekymring. Senest i forbindelse med den allierte øvelsen Trident Juncture høsten 2018, ble det registrert flere tilfeller av GPS-utfall som påvirket norsk og alliert luftfart. Dette representerer ikke bare en ny utfordring for norsk og alliert øvingsaktivitet. Jamming er også en trussel mot sivil luftfart i fredstid. Den skisserte utvik- lingen vil fortsette, og gjennom våpenprogrammet for perioden fram til 2027 vil russisk evne til sektor- overgripende maktprojeksjon i fred, krise og krig øke.

Fokuseringen på militærmaktens utvikling, og kon- flikten med Vesten, fører til at Russland i større grad vender seg mot Kina for å få støtte til ut- bygging av infrastruktur. Det militære sam- arbeidet mellom Russland og Kina vokser

også. På sikt må vi være forberedt på et tydeligere kinesisk nærvær også i nærområdene våre.

En slik utvikling er i tråd med president Xis mål om å utvikle militærmakten i takt med landets stormakt- ambisjoner. Beijing vil i økende grad bruke militær- makten som et utenrikspolitisk verktøy. Innenriks- politisk er et sentralt utviklingstrekk hvordan Beijing bruker høyteknologi for å utøve sosial kontroll og overvåking. Kina har antakelig kommet lengst i verden i bruk av slike løsninger.

Regionalt vil særlig utviklingen i Afghanistan og Nord-Korea prege bildet i 2019. 2018 innebar militær intensivering i Afghanistan, samtidig som dialogen mellom USA og Taliban ble trappet opp. President Ghani er sterkt svekket, sikkerhetssituasjonen er for- verret, og maktkampen fram mot presidentvalget i 2019 er i gang. Fallhøyden og konsekvensene der- som forhandlingene med Taliban bryter sammen, er derfor store.

Nord-Korea på sin side har så langt lykkes med å håndtere sanksjonene. Likevel er det fare for økt spenning ettersom partene ikke er enige om hva atomnedrustning vil innebære i praksis.

Utviklingen i Afghanistan og Nord-Korea illus- trerer den tiltakende stormaktsrivaliseringen som dominerer internasjonal politikk. Utviklingen er særlig tydelig i Midtøsten og Afrika hvor stormakt- ene jakter ressurser, markeder og allianser. Inn- blandingen endrer rammebetingelsene, og den på- virker handlingsrommet til både stater og andre aktører. Resultatet er mer utpreget fragmentering, ytterligere svekket statsmakt og at jihadistgrupper får større handlingsrom. De strategiske konsekvensene er spesielt usikre i Syria, hvor det er sann- synlig at krigens sluttspill drar ut i tid.

Midtøstens sunnimuslimske stormakter beveger seg i en mer autoritær retning. Rivaliseringen som ut- spiller seg i Libya, Syria og Jemen brer seg vestover, og det er sannsynlig at dynamikken i konflikten mellom sunni-statene vil bli tydeligere på Afrikas horn og i Nil- landene i 2019. I Iran vil utfallet av den interne elite- maktkampen avgjøre landets politiske veivalg, og kon- fliktnivået vil øke fram mot parlamentsvalget i 2020.

«Oppsummert er trusselbildet sammensatt og i rask endring og utvikling. Truslene blir stadig mer sektoroverskridende.»

Mens utviklingen i Midtøsten og Afrika speiler stor- maktsrivaliseringen, representerer internasjonal terror- isme et unntak, der sammenfallende interesser har bidratt til ISILs svekkelse. Antallet terrorangrep utført av islamistiske ekstremister i Europa er halvert fra 2017, en trend som man regner med vil fortsette i 2019. Samtidig gjør ISILs svekkelse at trusselbildet blir mer komplekst og uoversiktlig. Dynamikken i de europeiske nettverk- ene forventes å få økt betydning for utviklingen av trusselbildet i Europa, uavhengig av hvordan terrororganisasjonene utvikler seg i Midtøsten og Afrika.

Oppsummert er trusselbildet sammensatt og i rask endring og utvikling. Truslene blir stadig mer sektoroverskridende. Den teknologiske utviklingen har ført til at handlingsrommet til både statlige og ikke-statlige aktører har vokst. Denne utviklingen vil fortsette. Stadig flere både statlige og andre aktører vil få tilgang til avanserte våpensystemer og produk- sjonskapasiteter. Det vil forsterke trenden mot et sektoroverskridende trusselbilde. I tillegg vil utviklin- gen føre til at aktører i stigende grad vil forsøke å skaffe sensitiv teknologi, også fra Norge. Dette er med på å gjøre oppfølgingen av rustningskontrollavtaler svært krevende i årene som kommer. Russlands brudd på INF-avtalen, som forbyr utvikling og utplas- sering av kort- og mellomdistansemissiler i Europa, er ett tydelig eksempel på hvordan rustningskontroll og samarbeidsavtaler blir prioritert ned. Med tiltakende stormaktsrivalisering, øker også sannsynligheten for at opprustning fører til nye former for våpenkappløp, både regionalt og globalt, i årene framover. Reguler- ingen av internasjonal politikk vil bli ytterligere svekket.

Utdrag fra Etterretningstjenestens rapport Fokus

Les hele rapporten her: https://forsvaret.no/fokus