viv

Etterretningstjenestens rapport Fokus 2020

09-03-2020

Etterretningstjenestens rapport Fokus 2020

 

Trusselbildet Norge står overfor ved overgangen til 2020 er et resultat av strukturelle endringer som har pågått over mange år.

Dette er endringer som på den ene siden har gitt militærmakten økt handlingsrom og gjort den mer anvendelig som politisk instrument i fred, krise og krig.

På den andre siden har den teknologiske utviklingen medført at ikke-militære virkemidler i økende grad kan brukes som et alternativ til militær makt i forfølgelsen av de samme målene.

Økonomisk maktbruk, desinformasjonskampanjer, overvåkingsaktivitet og nettverksoperasjoner er alle eksempler på disse endringene.

 

Utviklingen akselererer nå innenfor rammen av den økende stormaktsrivaliseringen, med flere gryende våpenkappløp i et internasjonalt system der makt går foran internasjonal rett. Alle de forholdene Etterretningstjenesten behandler i Fokus 2020 mener vi er av strategisk betydning for Norge i året som kommer, og de fleste påvirkes av rivaliseringen mellom globale og regionale stormakter.

 

De faktorene som i størst grad preger trussel- bildet for Norge og norske interesser er nært knyttet til Russland og Kina. Begge land har politiske systemer med tett og villet samrøre mellom politikk og økonomi, mellom stat og privat, og mellom sivile og militære sfærer.

Etterretnings- og sikkerhetstjenestenes inngripen i alle sider i disse samfunnene er omfattende.

Det er i liten grad formålstjenlig å skille mellom statlige og private interesser og aktivitet når det gjelder vurderinger som har betydning for Norges nasjonale sikkerhet.

Dette er ikke en overgangsfase. Det russiske og det kinesiske systemet er ulike, men begge beveger seg i mer autoritær retning. De ser seg selv i en vedvarende konflikt med USA og med deler av Vesten.

 

 

Videre legger «Den digitale Silkeveien» grunnlaget for en storstilt, global etterretningskapasitet. Kontroll over 5G-nettverk, fiberkabler og smartby-systemer gir muligheten til å samle inn enorme datamengder.

Silkeveiprosjektene gjennomføres som regel av kinesiske virksomheter, som etter kinesisk lov er pålagt å dele informasjon med myndighetene i Beijing.
Kinesiske teknologiselskaper etablerer nye tekniske standarder og inntar en stadig mer dominerende posisjon innenfor digitale tjenester.

Også Norge er et mål for Silkeveistrategien, og interessen for Arktis vil fortsette å øke.

Kinesiske direkteinvesteringer illustrerer bredden av virke- midlene tilgjengelig for Kina.

 

 

Trusselbildet knyttet til internasjonal terrorisme påvirkes også av geopolitikken. Der man tidligere har samarbeidet om å bekjempe terrorisme, er det nå tegn på at denne tilnærmingen fragmenteres.

I Syria svekker USAs tilbaketrekking og den tyrkiske intervensjonen koalisjonens evne til å bekjempe ISIL.

Denne situasjonen gir ISIL nytt spillerom, og vi ser allerede at antallet ISIL-angrep i Syria er økende.

Utviklingen er synlig også utenfor Syria og Midtøsten. Ved å styrke filialene i andre deler av verden, svekkes stormaktenes evne til felles kontraterror-innsats.

Antallet terrorangrep utført av militante islamister i Europa er kraftig redusert siden 2017. Dette er en utvikling som sannsynlig vil vedvare ut 2020. Det er likevel flere forhold som tyder på at ISILs svekkelse er en midlertidig situasjon, og at terrortrusselen i og utenfor Europa igjen vil øke i årene framover.

Hjemvendte fremmedkrigere, de som ikke kom seg til Syria og Irak og de som i tiden framover løslates fra fengsler i Europa, skaper alle et grunnlag for rekruttering til islamistiske terrornettverk.

Et annet sentralt element er framveksten av en mer transnasjonal form for høyreekstremisme i et mer polarisert Europa.

 

Andre konflikter som vil bli preget av den pågående stormaktsrivaliseringen er Nord-Korea og Afghanistan, selv om de interne faktorene i Afghanistan er vel så viktige som de eksterne. Det er sannsynlig at USA og Taliban gjenopptar forhandlingene i 2020, men partene står langt fra hverandre. På Korea-halvøya vil Pyongyangs mindre forsonlige tone overfor Washington tvinge underliggende konfliktlinjer til overflaten.

Globalt peker utviklingen i retningen av en ny dynamikk i pågående konflikter, nye våpenkappløp og et kappløp om å kontrollere og påvirke den globale digitale infrastrukturen.

I sum fører dette til at vi står overfor et trusselbilde som er mer komplekst, sammensatt og omskiftelig enn tidligere.

 

 

Utdrag fra Etterretningstjenestens rapport Fokus

Les hele rapporten her: https://forsvaret.no/fokus